KRIPOS'statistikker for beslag av ulovlige rusmidler i 2002 foreligger. Dagbladet mener som ventet at "vi bruker mer dop". Bakgrunnen er en dramatisk økning i beslagstallene for Rohypnol over to år, og en mindre økning for amfetamin og kokain. Rohypnol-økningen kan imidlertid ha andre grunner enn et generelt økende "dop"bruk. Kvaliteten på heroin var utrolig dårlig mesteparten av fjoråret på grunn av krigen mot Afghanistan og den voldsomme økningen i kontrollen med trafikken til og fra også enkelte andre land, og dette førte til at Rohypnol som "forsterker" ble langt mer populært enn tidligere. Dermed flommet disse pillene inn rett under nesa på politiet, nemlig til de tusenvis av "gamle kjenninger" som rutinemessig får lommene endevendt. Innførselen har også skjedd via miljøer som ha vært i søkelyset i årevis, og i svært store partier. Noe som kanskje mer tyder på at pillene i utgangspunktet har vært svært mye billigere enn heroin enn at brukerkretsen nødvendigvis har vært så mye større enn tidligere. Norge er i disse sammenhengene et høyprofittland, og i noen grad kan store partier mest tyde på store forventninger.

Tiden renner ut for forbudspolitikken. Stor aktivitet i politiet og departementene!

I det hele tatt skal man være forsiktig med å trekke konklusjoner om bruk på grunnlag av beslagstall- eller mengde.

ET LITE DANSETRINN TIL SIDEN
En kanskje viktigere grunn til økt politiengasjement overfor ulovlige rusmidler, er at tanken om reformer i løpet av året har fått uttrykkelig støtte langt inn i de rusmiddelpolitiske makthavernes rekker. Justisminister Dørum har tidligere vært nesten allergisk mot slikt, men har nå tatt et diskré lite dansetrinn ut av det tilvendte mønstret. Politiet "skal ikke lenger arrestere slitne narkomane bare fordi de bruker stoff". Statssekretær Jørn Holmen i Justisdepartementet sier til Aftenposten at "vi har som holdning at ingen skal sitte i fengsel for bruk av narkotika" og at "narkomani er en sykdom". Som alternativ har ulike etater i Oslo lagt fram en plan om å fiske gatenarkomane under 18 år ut av miljøet og bringe dem hjem, mens de eldre skal tilbys alternativ soning, alternativ arrest og mye annet man tror vil hjelpe. I Oslo vil man tilby de narkomane "et sted å være" hvor de - selvfølgelig uten å kunne kjøpe eller bruke de dosene som ellers gjør dem mest synlige i bybildet - kan få litt sosial og helsemessig omsorg. Imens har politiet planlagt økt aktivitet for å ta pusherne. Hvordan alt dette vil arte seg i praksis er ikke godt å si, men man vil nok raskt oppdage at hvis man vil gjøre noe av varig verdi med dette problemet, er man før eller siden nødt til å innse atman må gjøre noe med årsakene til at noen legger ut på en selvdestruktiv kurs til å begynne med. Willy Pedersen sier i en slik sammenheng at

Skal det være litt hjelp i nøden? Oslo kommune med lettreform overfor de mest slitne.

"Min slagordmessige oppsummering går i en annen retning enn at flere blir "syke": Det er blitt farligere å være sårbar. For hvilke "klassiske risikofaktorer" finner vi? Trøbbel i familie, trøbbel i vennekretsen, trøbbel på skolen."

Justisdepartementet og andre myndigheter skal ha honnør fordi de vil forsøke å gjøre tilværelsen lettere for tunge rusmiddelbrukere og for omtanken overfor de yngste i gatemiljøene. Men man vil nok finne ut at et vidt spekter av reformer som kan erstatte hele forbudspolitikken er nødvendig for å komme mer enn en ubetydelig del av heroin- og pillebruken til livs. Heroinistene vil fremdeles kjøpe og bruke sine doser og sine piller, og de ungdommene som blir fulgt hjem til foreldrene av politiet vil nok i så stor grad bli møtt av moralisering, likegyldighet eller en omgang juling at de fleste snart er tilbake igjen på de tragisk nok eneste stedene hvor de blir akseptert.

CANNABIS - JUSTISDEPARTEMENTET PÅ TYNN IS

Les også: Er avkriminalisering farlig? En stadig mer aktuell artikkel!

Justisdepartementets kan ikke godt komme med utspill som omtalt uten å komme inn på den overlegent største gruppen av "narkotikamisbrukere", nemlig hasjrøykerne. Og mens tiltakene overfor de mest utslåtte bærer et tydelig preg av kosmetisk behandling av langt mer dyptgående samfunnstendenser, kollapser resonnementene her helt. Holme sier at "Grunnen til at vi er mot avkriminalisering, er at denne ruskulturen rammer barn og unge. Og bruk av narkotika er en farligere inngangsport til et rushelvete enn alkohol er".

Statssekretæren kan rett og slett ikke være uvitende om at bruken av cannabis (som forøvrig også andre rusmidler) i svært liten grad er påvirket av lovgivningen. Hva forbudspolitikken tilfører, er utelukkende økte uheldige konsekvenser for brukerne og samfunnet - men muligens bedre samvittighet hos lovgiverne og det store publikum. Det er ikke bra at ungdommer bruker rusmidler, men i hvilken grad har forbudet begrenset slikt? Mange antyder til og med at forbud mot rusmidler gjør at bruk av slike altfor lett inngår i den vanlige pubertale opprørstrangen. Det er mulig at "bruk av narkotika" lettere fører til et "rushelvete" enn alkohol, men gjelder dette cannabis? Eller er det slik legalistene har hevdet i årevis, at nettopp fordi cannabis er forbudt ("forbudt rusmiddel" den eneste definisjonen på "narkotika" som brukes av myndighetene), så trekkes altfor mange som i utgangspunktet ikke har særlig mer problematisk forhold til hasj enn vanlige ungdommer har til noen øl av og til inn i miljøer hvor de blir utsatt for et press i retning av å prøve alt mulig. Mye kan tyde på at ungdommer som bruker cannabis uten med en gang å bli kastet ut i "blandingsmiljøene" klarer seg rimelig godt. De som klarer seg dårligst, er de som kommer fra sosiale miljøer som tror på myndighetenes propaganda om at "all narkotika er farlig". Opplysning kan vise seg å være langt mer virkningsfull enn forbud. Men da må opplysningen være riktig. Det nytter ikke å fare fram med tullball om at hasjrusen i seg selv skulle få noen til å lengte etter heroin. Det er nesten litt trist at statssekretærer og hele etater er så innsauset i tro på at "narkotika"begrepet har noe for seg at det fører til åpenbart urimelige offentlige forklaringer. Kanskje det går an å si at de faller for eget (be-)grep.
19. januar 2003

(Opprinnelig publisert i Razzia Nyhetskommentar nr. 14, 1. februar 2003)