 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Nr 2 18. november 2001 |
| Øyboerne har våknet Siste nytt om signalvirkninger Tretrinnsrakett fra Vindheim |
Stor ståhei: Rev i det politiske hønsehuset
Det har lett for å bli leven når reven tar seg en tur inn i det narkotikapolitiske hønsehuset. Som da en av de nye unge stortingsrepresentantene, Inga Marte Thorkildsen fra SV, ikke bare innrømmet å ha røyka én enkelt rev en gang. Neida, jenta klemte til med følgende kraftopplysning: en blås fører ikke til narkohelvetet! Det er tragisk at en slik selvfølgelig bemerkning, som i et fornuftig land ikke ville lagd bølger i kaffekoppene selv hos de eldste og mest skjelvne, kan få dimensjon som en middelstor skandale.
Selv i SV, som jo burde være første parti til å avsløre sosialpolitiske myter, er reaksjonen nervøs. Riktignok innrømmer fire i stortingsgruppa at de har "brukt narkotika" (Kristin vil ikke svare...), men mens man i god partistil har veldig sympati med de som har det vondt på gata, vil man ikke ha noe av avkriminalisering og legalisering. Kristin Halvorsen strekker seg så langt som til at dette skal "debatteres", særlig ut fra det hyklerske misforholdet i samfunnets reaksjon mot henholdsvis "narkotika" og alkohol. Mens Kristin Halvorsen med følge innser at den nåværende politikken er "forfeilet", er det på andre måter nesten trist å se hvor kort partiet har kommet. Vi får bare håpe at det finnes en til nå taus opposisjon i SV som kan drive politikerne ut av skravle- og gid-a-meg-sporet. Og noen må snakke med Hallgeir Langeland: først opplyser han at han riktignok har røyka hasj, men "stoppet da han ble avhengig". Han må ha innsett at dette var et pussig tidspunkt å stoppe på, og retter seinere til at han stoppet før han ble avhengig. Det spørs vel om ikke den godeste Langeland først og fremst er avhengig av å befinne seg på den respektable siden i disusjonen, den siden der cannabis fremdeles er avhengighetsdannende. For noen slags selvtrøst skal vel selv de mest nebbete politikere ha for å sutre om at de ikke har hatt "tid nok" til å se på lovverket - mens tusenvis arresteres hvert år og legaliseringsdebatten har foregått siden før de unge på Stortinget ble født! Men vi får som nevnt håpe debatten i SV ikke er slutt med dette.
Inga Marte Thorkildsens lille mediekjør kom - som mange andre rusmiddelpolitiske uttalelser i det siste - i kjølvannet etter Stoltenberg-saken. Og hun dro med seg et ras av hasjinnrømmelser fra store og små politikere land og strand rundt. Et vanlig mønster er imidlertid at ungdommen oppdager hvor landet ligger, og så kommer gubbene og gubbinnene og skrur klokka ettertrykkelig tilbake. Likevel er det åpenbart at i åra som kommer vil vi i Norge til å få en rusmiddel- og legaliseringsdebatt i samme retning som ute i Europa. Om ikke dette skal ta årtier mer enn nødvendig, bør den rusmiddelpolitiske opposisjonen - først og fremst cannabislegalistenes organisasjon - legge av seg alt anarkomant fjas. Vi trenger sammenhenger hvor fornuftige mennesker fra alle politiske partier og miljøer kan møtes uten å trenge hjelm. Og på litt sikt er det mulig det er hensiktsmessig å danne et "cannabisparti". Kanskje ikke først og fremst fordi det hadde vært kult med en skikkelig ganjamann på Stortinget, men fordi dette vil kunne få det til å gå opp for de ulike partiene at det antakelig er minst 100.000 cannabisbrukere her i landet. Og mange av dem er like luta lei av politikerprat som av å måtte gjemme seg som forbrytere eller spedalske når de skal ha seg et blås.
Nekter å begrunne hasjforbud, Dagbladet 29. okt. 2001
Nettduell om hasj, Dagbladet 1. nov. 2001
Politiet krever en nasjonal handlingsplan, Dagbladet 31. okt. 2001
Legaliseringsdebatt ødelegger, Aftenposten 3.nov. 2001
Lei av hykleriet i narkotikapolitikken, Dagbladet 5. nov. 2001
Ufarliggjør narkotika, Dagbladet 6. nov. 2001
Hasj på polet er sludder, VG 8. nov. 2001
Lars Egeland:Åpenhet forutsetning for god ruspolitikk, Tønsberg Blad 8. nov. 2001
Sett søkelys på all bruk av rusmidler, Dagbladet 6. nov. 2001
Inga Marte angrer ikke utblåsningen, Tønsberg Blad 6. nov. 2001
Vil selge hasj på polet, VG 8. nov. 2001
Liten forskjell på hasj- og alkoholrus, Tønsberg Blad 6. nov. 2001
Rusforsker Hans Olav Fekjær ved Blå Kors Senter i Oslo er en av de få innenfor det etablerte behandlingsapparatet som er respektert også blant cannabislegalistene. Ikke fordi han har inntatt noe spesielt legaliseringsvennlig standpunkt, men fordi han nekter å godta de vanlige mytene om cannabis. Når han sier at "over 300.000 nordmenn har brukt hasj en eller annen gang. Det er absolutt usunt og ikke å anbefale, men svært få av disse er blitt sprøytenarkomane" og at "narkotika"-begrepet er fordummende, tilgir vi gjerne at han er litt uhøflig mot reven. Såpass får det bare koste å få presentert faglig godt begrunnet kritikk mot to av stengslene for framtidig fornuft i rusmiddelpolitikken. "Trappetrinnsteorien" og "narkotika"-begrepet står fremdeles nesten urimelig sterkt - også blant politikere og andre som liker å posere som opposisjonelle.
Billigere alkohol farligere enn hasj, Aftenposten 27. okt. 2001
Hasj ikke så farlig som alkohol, Dagbladet 27. 0kt. 2001
NORML/USA forteller i en nyhetsbulletin om en ny undersøkelse som river i stykker den gamle forestillingen om at man blir "dum" i hasjrus. En rev har ingen vesentlig innflytelse på selv kompliserte tankeoperasjoner. Men det kan ta litt mer tid enn ellers. Hvis man altså skulle ha dårlig tid, men det er vel vanligvis ikke for å bli mer effektiv man fyrer!
Cognitive Performance Unaffected After Marijuana Smoking, NORML 8. nov. 2001
Cannabis a medical miracle – it’s official, The Guardian 4. nov. 2001
Det er forlengs kjent at en god del av dagens skoleelever bruker ulovlige såvel som lovlige rusmidler. Selvfølgelig er dette uheldig, særlig når debutalderen er nede i under 14 år. Men hva er årsaken til at dette skjer? Noen få momenter: en stadig mer konkurransedominert oppvekst, en verden som i liten grad gir tillit om ei levelig framtid, holdningsløse foreldre som heller jobber overtid for å få råd til finere bil enn å bruke tid sammen med ungene, lite tilbud av ikke-kommersielle fritidsaktiviteter osv. Men hvordan skal elendigheten bekjempes?
På Røros fant ledelsen ved den videregående skolen ut at deres elever ikke skilte seg ut fra annen ungdom her i landet. Og det må ha kommet som et sjokk, for reaksjonen var som ved et fullskala anthrax-angrep. Ikke før hadde skoleinspektør Ingvar Nøren summert sammen tallene fra sine spørreskjemaer før unntakstilstanden var et faktum. Alle ble sendt hjem, og så var det på’n: alle i "narko-avhør", de som ikke vil gi urinprøve vil bli ansett som "misbrukere", utvisninger, politi, psykologer osv. "Akkurat nå er vi mer opptatt av å hjelpe ungdommen enn å tenke på finjusen" og "utvisning betyr ikke utstøting", sier en inspirert Øren til VG. Ikke det, nei!
Det må være lov å peke på et par uheldige konsekvenser: Dette er et tydelig signal til elever ved andre skoler om hverken å svare sannferdig ved anonymiserte spørreundersøkelser, eller å holde seg til det mest harmløse rusmiddel - cannabis - da dette er det overlegent mest risikable i forhold til urintestinger.
Heldigvis har elevorganisasjonen i Sør-Trøndelag bedre vett enn den maktberuste skoleledelsen: "Skolen bør i stedet ta narkotikaproblemet ved roten, ansette miljøarbeidere og arbeide forebyggende", sier Hans Kristian Enge til VG.
Og ungdomsklubben er stengt. "Dop og fyll eneste ungdomstilbud", rapporteres det. Kanskje det finnes bedre ting å bruke pengene på enn urinprøver og narkobikkjer.
Ruser seg på skolen hver dag, Adresseavisen 27. okt. 2001
Dop og fyll eneste ungdomstilbud, VG 28. okt. 2001
250 elever i narkoavhør, VG 29. okt. 2001
Det så ikke så bra ut da Storbritannias første hasj-café skulle åpnes for en tid siden. Politiet var på pletten og ville ikke ha noe av det. Men så løste det seg opp ettersom dagene gikk. The Dutch Experience har nå opptil 500 besøkende om dagen som alle kan nyte sin rev i fred og ro. Riktignok er ikke salg helt lovlig enda, men folk får det de skal ha litt sånn diskré. Flere etablissementer av samme slag er under planlegging.
Og selv i politiet ser det ut som de fleste mener lovlig omsetning av cannabis bør komme heller før enn seinere. Kan ikke Norsk Narkotikapolitiforening sende sine medlemmer på kurs til England i stedet for disse oppskrytte fraterniseringene med myndighetene i verdens blindeste forbudsland?
Og så var det oss: Hvor lenge skal det vare før vi utfordrer lovverket slik britene gjør og slik hampebøndene her i landet gjorde før i år? Skal man få unødvendige paragrafer til å sovne, må man selv våkne!
Roll up, roll up at Britain’s first cafe for dope smokers, The Observer 11. nov. 2001
Police say: sell the drug in shops and pubs, The Observer 11. nov. 2001
Vi forstår at forsvaret må være på tå hev i våre terrortider, og at arabere med interesse for improviserte sprengladninger bør følges litt opp. Men at man tydeligvis har bestemt seg for å praktisere noe som har vist seg ugjennomførlig i det normale samfunn, nemlig forbud mot avbildning av cannabisplanter, er litt overraskende. Er ikke noe av grunnen til skepsisen mot Talibanregimet nettopp at dette står for en totalitær kultursensur? Har talibanistenes tankeganger ad mystiske veier slått rot i militærpolitiet?
Når en av Dr.Dre's CD'er nå blir beslaglagt når de finnes i de vernepliktiges gjemmer, begrunnes dette (selvfølgelig) med "signalvirkningen". Men hva slags signalvirkning moralpolitiets hysteri har, er det ingen ansvarlige som har tenkt stort over. I neste omgang regner vi med at også opplysningsmateriale om forandring av cannabislovgivningen vil bli erklært forbudt i forsvaret.
Men det mest skuffende, er at diverse egenerklærte demokrater som ville ha skreket over seg om forsvaret hadde begått politisk eller kulturell sensur i andre retninger i dette tilfellet sitter stille som mus. Det kan straffe seg. Gir man nemlig Fanden lillefinger'n...
Forbyr CD med hasjplante, VG 5. nov. 2001
Forsvarets narkoproblemer, NRK-Musikk 7. nov. 2001
Innimellom den strie strømmen av høystemte erklæringer og mer eller mindre interessante avsløringer i kjølvannet etter Stoltenbergfamiliens TV-opptreden for en tid siden, har det også kommet et kanskje ikke så høylytt men desto viktigere innlegg fra Jan Bojer Vindheim, talsmann for Miljøpartiet De Grønne.
I en kronikk kalt Skritt mot en ny narkotikapolitikk setter han først forbudspolitikken inn i en historisk sammenheng, han forlanger en "språklig opprydding", og han legger fram en tretrinnsplan for en mulig "ny narkotikapolitikk" med en "human" eller "realistisk" narkotikaregulering".
De tre trinnene er:
-den nevnte språklige/begrepsmessige opprydding. "Narkotika" er en kunstig sekkebetegnelse for ulovlige rusmidler med helt ulike egenskaper, og brukerne er også så forskjellige at det er meningsløst å skjære alle over én kam.
-slutte med å straffeforfølge dem som bruker andre rusmidler enn alkohol.
-reforhandle det internasjonale regelverket, noe som må gjøres "av mange land samtidig".
Mens en "kontrollert produksjon og omsetning" av rusmidler unektelig høres svært fornuftig ut for de "farligste" sådanne, kan det hende at vi cannabislegalister fryser litt til ved tanken på hva myndighetene kan finne på av kontrolltiltak for cannabis. Vi lever jo i den verden vi har, og faren for at kontrollen kan ha bivirkninger som river ned hensikten ved en eventuell legalisering er absolutt tilstede. I Norge er det vel ikke helt usannsynlig at politiske kompromisser kan føre til så høye aldersgrenser at man uansett kan risikerere å få et illegalt "ungdomsmarked" - akkurat der det gjør mest skade. Så det er ingen grunn til å holde seg tilbake: hva mener vi egentlig med "legalisering"? Hvilken form skal slikt ha så ikke de gode forsetter blir brukt til brolegging av veien til et visst sted?
Jan Bojer Vindheim: Skritt mot en ny narkotikapolitikk, Dagbladet 6. nov. 2001
(Dette er en lett oppgradert gjengivelse av den opprinnelige Razzia Nyhetskommentar som ble publisert i 25 numre fra 2001 til 2005)