Nr 5 24. desember 2001

God jul! "Nye" planer for kampen mot folk med ulovlige rusmidler

High igjen! Den fordømte "trappetrinnsteorien"

God jul!

God jul til alle lesere, til alle samarbeidspartnere, kritikere og inspirasjonskilder fra Razzia nyhetskommentar. Med håp om et godt nytt år for alle tilhengere av cannabislegalisering.

Og god jul til våre politikere. Vi håper julen vil gi anledning til ettertanke, fredsfølelse og styrke til å stå imot den uomtenksomme krigserklæring som nylig ble signalisert fra Regjeringen. At man vil ha "slutt på mykhetspolitikk" kom som en overraskelse på mange som sannelig ikke har følt seg overveldet av "mykhet". Innstramning av den nåværende rusmiddelpolitikken vil ikke føre til annet enn nye plager og lidelser, nye bølger av hysteri og hykleri. Når Regjeringens politiske håndverkere ikke kan love liberalisering av annet enn taushetsplikten gir dette en usedvanlig dårlig signalvirkning overfor ungdommen: om de har problemer kan de ikke lenger søke hjelp - om slik i det hele tatt finnes - uten å risikere politiets kalde og klamme innblanding. I stedet for et varmere samfunn signaliseres utvidelse av kontrollstaten inn i hjemmene.

God jul også til journalister og skribenter. I året som gikk har vi sett mangfoldige tilfeller av sprekker i muren av massiv oppslutning om forbudspolitikken. Men jeg har også tråkket mange av dere på tærne og til tider sikkert vært litt usaklige. Julen ble innledet med å studere den nye Vær Varsom-plakaten. Det burde riktignok også mange andre gjøre. Så kan vi kanskje i det nye året slippe at spekulasjoner og vandrehistorier via aviser og andre media blir massespredd land og strand rundt som den skjæreste sannhet. Jeg ønsker dere også et godt nytt år, men vil med den største selvfølgelighet fortsette med å gjøre narr av og kritisere de av dere som går i baret fordi dere ikke gidder å sette dere inn i det dere skriver om. I særlig grad vil det bli et hvileløst år for aviser som bare bringer videre betenkelig stoff uten å sjekke kilder eller tenke over konsekvenser.

God jul til foreldre, pårørende og venner av mennesker som har problemer med rusmidler. Jeg er helt klar over at også cannabis kan være et problem for noen, og skal gjøre vårt beste for at flest mulig av de som bruker hasj og sånt skal begrense seg og spare helsa for uvettige vaner. I et godt nytt år vil vi forhåpentligvis kunne se en retrett fra den avsindige politikken her i landet som ved politiforfølgelse og utstøting presser ungdommer som er uforsiktige med rusmidler inn i avstengte miljøer hvor veien til harde stoffer og kriminalitet er kortest mulig.

God jul til politiet. Dere er ikke særskilt populære blant legalistene, men vi er helt klar over at politikerne har gitt dere oppgaver som burde ha vært løst med andre midler. Vi håper dere skjønner at vi kan se forskjell på de av dere som er motivert av ønsket om et tryggere samfunn og de som lar seg drive av herskelyst og et kaldt og nedlatende forhold til de som skiller seg litt ut i samfunnet.

God jul til hasjrøykerne i hele landet. Og måtte dere få et nytt år uten altfor mye problemer! En særlig hilsen til de utallige som nå har fire måneder fram til dere må bestemme dere for om dere for første gang skal delta i årets Marihuanamarsj og vise at det ikke bare er tomt prat at dere vil ha lovlig hasj og mulighet til å leve i et samfunn uten stigmatisering, hemmelighold og annet ufyselig .

Men først og fremst skulle jeg ønske en god jul og et godt nytt år til mine minst sannsynlige lesere: de som stresser rundt for å ordne penger til neste dose, til de som forgjeves prøver å få hjelp, til de som ikke har tak over hodet, til de venneløse og de som ikke lenger har tro på sin egen framtid.

---

Trepartiregjeringen varslet tidlig at den hadde store planer for hvordan "narkotika"-problemet skulle komme under kontroll. Hele seks statssekretærer har derfor stått på i det siste, og noen av dem har latt seg intervjue i Aftenposten slik at vi kan få vite litt om hva som er i vente. Jørn Holm er først ute:

Politiet er åpenbart tiltenkt en sterkere stilling: de skal "sterkere inn i ungdomsmiljøet og blant foresatte". At dette kan gjøre det enda vanskeligere for ungdommer i vanskeligheter å søke hjelp i stedet for å dykke ned i underverdenen, takles på en i statssekretærens øyne sikkert snedige måte: "Men politiet kan selvfølgelig ikke få slike opplysninger for å bruke dem som bevis i straffesaker". Men her kan Holm ta det helt med ro: Politiet har aldri hatt for vane å bruke slikt som "bevis". Derimot er denne typen opplysninger sammen med spaningsrapporter og tystertips uvurderlige ved planleggingen av seinere framstøt. Om ungdommen bare har røyka litt rev og denslags akkurat nå, så kan man jo følge med ettersom tiden går. Så kan det sikkert bli bruk for både håndjern og celleplass seinere! Er det egentlig ingen grense for hvor naiv en statssekretær kan være?

Holm har også merket seg at respekten for cannabisforbudet er minimalt, at "hasj er billigere enn øl" (??), og at ungdom selv er involvert i omsetningen av ulike rusmidler (som om det noen gang har vært annerledes.)

Men hovedpoenget ser ut til å være et angrep på "den gamle sosialdemokratiske mykhetspolitikken", hva nå dét måtte være. I alle fall skal det stilles "tøffere krav": foreldrene skal ikke på fornuftig vis bruke mer tid på ungene, gi dem normer og forståelse for at en del aktiviteter tilhører voksenlivet. Neida, det dreier seg om å "kunne sjekke hvem barna ringer til, hva de har i lommene og hvordan pupillene deres ser ut". Helt alminnelig politikontroll, altså. Gjett om dette vil gi dialog og fred i heimene - og gjett om ungdommene vil sno seg unna dette. Og hvordan! Forøvrig hadde det vært ønskelig om folk lønnet som statssekretærer hadde hatt såpass historisk forståelse at de hadde forstått at den omtalte "mykhetspolitikken" - noen ganger enda mer misforstått omtalt som "68’er-politikk" - ikke var karakterisert av "mykhet" men snarere av fravær. Den kom til å dominere omtrent fra den tida da det ikke lenger var mulig for en familie å holde det gående på bare én inntekt!

Noen andre statssekretærer rapporterer at man heretter vil ha dokumentert effekt av behandlingstilbud. Og dét er jo på tide, etter mangfoldige år og hundrevis av millioner brukt på mer eller mindre tilfeldige tiltak. Men Osmund Kaldheim blir vel utydelig i omtalen av metadon-tildeling. På spørsmål om hvorvidt man vil liberalisere verdens strengeste betingelser for slik, svarer han at vi "må ikke bygge opp et tilbud som ufarliggjør stoff og styrker rekrutteringen fordi brukerne vet at de kan få metadonbehandling uansett". "Rekrutteringen" til hva? Tror mannen at folk blir narkomane for å få metadon seinere? Eller er dette et forsøk på å bruke metadon-tilbudet til å disiplinere mottakerne til å vise full lojalitet overfor de statlige bestemmelser om hva som er lovlig og hva som er ulovlig rus? "Målsetningen om å gi folk et helt stoffritt liv, kan vi ikke gi opp", sier Kaldheim. "Målsetningen" er altså en regimentering av klientellet så statssekretærenes totalavholdsdrøm kan oppfylles. Det er i så fall ikke første gang i historien at det perfekte - drømmen om den fullstendige renhet - blir det godes fiende. Ikke noe av dette er nytt. Det praktiseres allerede rundt i landet, og som alltid drar drømmen om renheten og det absolutt ideelle med seg tilfeldig maktbruk, korrupsjon og undertrykking av ikke-konforme.

Fra Drammen rapporteres nulltoleranse og at narkomane skal jages i usynlighet, i Vestfold har kommunepampene i det godes tjeneste kjøpt tornekrone i sølv og rød emalje til seg selv, i Østfold har noen funnet ut at det er gode penger å tjene på innsamlingsvirksomhet for de ulykkelige blant oss, MMI gjør en overskriftsvennlig vri på statistikken og finner at "en av tre unge har narkovenner" (vel: "narkovenner" er vel helst en avisformulering), mens Nord-Østerdal VS får selvrapportert bruk av "narkotika i en eller annen form" fra 20 av 385 elever til å bli "en av ti har prøvd narko". Bare fra Dahlske VS, Grimstad hører vi at man foretrekker dialog med elever som har rusmiddelproblemer. Ingen urinprøver der. Men det kan det hende en gjeng statssekretærer etterhvert vil si sitt om denne unnfallenheten! Og så grubler vi litt over hvordan en mer enn luftig historie fra NRK-Rogaland om at ungdommer ned i 14-årsalderen er blitt "lokket med penger" i et "pyramidespill" for å selge hasj kan gå landet rundt på et blunk.

Kanskje vi kan komme nærmere enn de nevnte statssekretærene i forståelsen av hvorfor skoleelever så tilsynelatende uforstyrret dytter i seg all slags "partydop" om vi hører litt på en norsk student som gjør sitt feltarbeid i sosialantropologi i australsk klubbmiljø, Tommy Kristiansen, har å si i tesen til sin hovedfagsoppgave: "Fjern ’narko’betegnelsen på amfetamin, og du står igjen med alt samfunnet forteller oss at vi skal tilstrebe: arbeid hardere, sov mindre, tenk raskere, tro på deg selv og så videre. Samtidig som individualismen blir den mest framtredende måten å leve på, blir snarveier også akseptable. Du vil ha lettere for å ta sjanser om du selv er den eneste som berøres. Hvorfor jobbe ræva av seg for en bevissthetstilstand du like lett kan få i den andre enden av ei kokainstripe?"

Kanskje er det slik at rusmiddelbruk mer er et symptom på hvordan samfunnsutviklingen foregår enn en "sykdom" som kan betraktes og behandles isolert?

Slutt på mykhetspolitikk, Aftenposten 22. des. 2001
Vil jage narkomane fra torget, Drammens Tidende 20. des. 2001
Felles front mot narkotika, Gjengangeren 19. des. 2001
Tjener på veldedighet, Indre Smaalenenes Avis 19. des. 2001
En av tre unge har narkovenner, Dagbladet 21. des. 2001
Stavanger-ungdom lokkes til å selge hasj, Stavanger Aftenblad 21. des. 2001
En av ti har prøvd narko, Arbeidets Rett 21. des. 2001
Greit at foreldre tar ansvar og bryr seg mer, Aftenposten 22. des. 2001
Nekter å narkoteste elever, Fædrelandsvennen 20. des. 2001
Drugs in the Melbourne Clubbing Scene”, Tommy Kristiansen (nettsted ikke lenger tilgjengelig).

---

En gutt fra Connecticut i USA er blitt dømt til å skrive en oppgave om moralen i Afroman’s "Because I got high", interessant nok fordi han ble ferska med en liter whisky, ti bokser øl - og ei marihuanapipe. Denne teksten har jo vært utsatt for diverse tolkningsforsøk - av grunner vi må komme tilbake til seinere favoriseres her en kanskje litt vel spissfindig kommentar fra Blå Kors-senterets Hans Olav Fekjær – men det er vel uansett nokså nærliggende å si at hvis man skal forstå selvironi må man i utgangspunktet ha en smule humoristisk sans. Den godeste Afroman selv sier i alle fall at "jeg elsker fortsatt marihuana, og jeg synes den bør legaliseres" (VG 24. okt.) og på spørsmålet "Sier du at sangen er en advarsel, men at det noen ganger er greit å ta seg en blås?" sier han at "Ja, jeg er så glad du skjønner hva jeg mener" (VG 2. des.).

Narkodømt må høre hasjmusikk, Nettavisen 20. des. 2001
Fortsatt høy, Dagbladet 29. okt. 2001
Fekjær, nyhetskommentarer (Fekjærs ofte interessante og gode nyhetskommentarer finnes dessverre ikke lenger på nett etter at han sluttet i Blå Kors)

---

Britisk presse melder om en nederlandsk undersøkelse av rusmiddelbrukere i Amsterdam over en tiårsperiode. Ikke overraskende avvises den i Norge populære påstanden om at "hasj fører til sterkere stoffer". Snarere enn tidligere cannabisbruk, var det personlighet og tilbøyelighet til eksperimentering som kunne forutsi f.eks. seinere kokainbruk.

I Norge har det alltid vært noe av et paradoks at "trappetrinnsteorien" er blitt stående som en av pillarene i den rådende rusmiddelpolitikken til tross for at det har vært helt tydelig at bare et lite mindretall av cannabisbrukerne "fortsetter med" andre stoffer, og at det de siste ti årene har vært helt tydelig at ungdom like gjerne går rett på sentralstimulerende midler (etter alkohol og/eller tobakk).

Study Finds No Cannabis Link To Hard Drugs, Media Awareness Project