 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Nr 7 15. mars 2002 |
| For schtært! Nytt På Høy Tid En sak for Forbrukerrådet? |
DAGBLADETS TVISYN
Så kom det store rusmiddelpolitiske plasket i den hjemlige andedammen: Straffelovkommisjonen anbefaler avkriminalisering av hva vi er vant til å kalle narkotika. Justisminister Dørum svarte tvert nei, han og regjeringen er ikke interessert, ellers takk!
En av de virkelige nestorene i norsk jus, Johs. Andenæs, sier at "Jeg skulle tro at Odd Einar Dørum snakker før han tenker". Og omtaler Dørum som "gammeldags".
Det er litt sært å se dette på trykk i Dagbladet bare noen dager etter at samme avis på lederplass demonstrerer en standpunktvegring som nærmest tyder på at hele spørsmålet er helt nytt for avisen. Etter litt lefling med Straffelovkommisjonen, kommer redaktøren til at det er på plass med "en viss forståelse for at justisminister Odd Einar Dørum avviser forslaget". For man kan jo ikke vite ditten eller være sikker på datten. Avisen skriver at "Selv om omsetting av narkotika fortsatt skal være straffbart, vil en legalisering av bruken gjøre livet enklere og inntektene større for forbrytersyndikater som tjener på misbrukeres nød og ungdoms behov for flukt for hverdagen". "Selv om"?! Fordi, tenker jeg vi sier! Fordi man prøver å løse sosiale problemer med forbud, politi og fengsler er det blitt skapt et kriminelt kjempemarked. Utsagnet i Dagbladet viser egentlig til at Straffelovkommisjonens forslag ikke er radikalt nok.
(Mer utfyllende behandling av Straffelovkommisjonens forslag og reaksjonene på disse finnes i en egen artikkel Er avkriminalisering farlig? )
Opprydding i lovjungel, lederart. Dagbladet 10. mars 2002
Dørum er gammeldags, Dagbladet 13. mars 2002:
Viktige samfunnsvitenskaper lærer oss at den første betingelsen for å undertrykke og påføre andre mennesker lidelse og smerte, er at de defineres som noe vesentlig annet enn "oss". Det kan være som litt mindre enn ordentlige mennesker, som i rasismen, som "subb" eller "tapere", som i tidligere syn på alkoholikere og det nåværende på narkomane. I det siste tilfellet ligger det også et vesentlig innslag av uhygge ved å ha i sin nærhet mennesker med helt andre og muligens mystiske mentale erfaringer enn hva hvermannsen kjenner til. Slik blir ikke bare godt synlige sprøytenarkomane, men også stort sett "usynlige" hasjrøykere føyset sammen i en stor gruppe som "vi" ikke forstår og dermed knapt nok kan stole på. I tidligere tider dannet slikt det følelsesmessige grunnlaget for både massemord på "hekser" og seinere "etniske rensinger" av ulike slag. I våre dager har vi fått en av nyere tids mest barbariske politiforfølgelses- og fengslingskampanjer: "krigen mot narkotika".
Mens alle egentlig burde være klar over at alkohol og tobakk utgjør et langt større helsemessig og sosialt problem enn de ulovlige rusmidlene, fortsetter de fordommene som politikere og media har sauset befolkningen inn i å virke med stor kraft. Massearrestasjonene ruller over det ene lokalsamfunnet etter det andre, i Tvedestrand er naboer villige til å "lenke seg fast" i protest mot at noen rusbrukere skal få et botilbud i deres fine nabolag, i Bergen synes et "nyktert" ungdomsmiljø at det er OK å kaste hasjrøykere ("innrømmet å ha tatt to trekk av en joint") i fontenen på Torgallmenningen. Og i samme by opplever prostituerte stadig grovere vold fra kunder og rovdyr på samme marked. På "vår" side mot "dem".
Rita Sletner i Justisdepartementet sier at "Dette er en utsatt gruppe som er tvunget ut i jobb, ikke for å tjene penger til dyre merkeklær og feriereiser, men for å finansiere egen rusavhengighet". I enkelte andre land møter man dette problemet med herointildeling og ved å avslutte politiforfølgelsen. I Norge tvinner politikerne tommeltotter og mumler om at vi må da ikke glemme dette her med moralen.
Naboer vil lenke seg fast i protest mot rusmisbrukere, Agderposten 28. febr. 2002:
Deler ut gratis heroin, VG 11. mars 2002
Grovere vold mot prostituerte, Aftenposten 12. mars 2002
FORSKNING O.L
Av en eller annen grunn ser det ut som det er slutt på at hver minste flis av antatt forskning om skadeligheten av cannabis skal havne i hver eneste lokalavis i Norge. Og slik er det også i mange andre land.
Det amerikanske tidsskriftet Journal og the American Medical Association brakte for litt siden en forskningsrapport som mente seg å påvise vesentlige svakheter hos pot-røykere hva angår oppmerksomhet, hukommelse, evne til å utføre oppgaver o.s.v. Og så gikk det ikke bedre enn at bladet selv på lederplass gikk ut med betenkninger om metoden i undersøkelsen, og dessuten er nyheten om undersøkelsen i stor grad skjedd via legaliseringstilhengernes nettsteder.
For når man foretar prøvene under ett døgn etter gjennomsnittlig 24 års vedvarende bruk hos mennesker som har søkt behandling, og ikke tar hensyn til bruk av andre rusmidler, eventuelle psykiske vanskeligheter m.v., må man regne med atskillig juling.
Research with pot smokers show..Uh, Oh Yeah, Cannabis News 10. mars 2002
Solowij et al.: Cognitive Functioning of Long-term Heavy Cannabis Users Seeking Treatment, Journal of the American Medical Association Vol 287 no 9 march 6, 2002
Cannabis, Cognition, and Residual Confounding, Journal of the American Medical Association (Editorial), Vol 287 no 9 march 6, 2002
(og litt om akkurat passe)
Fra New York meldes om et nytt problem: moderne marihuanadyrking har ført til så god kvalitet at røykerne som tok sine første trekk på 60- og 70-tallet synes det blir vel mye! De ønsker seg en liten "buzz", ikke knallsterke greier som gjør det til en større oppgave å få kjøpt en kinobillett. Ikke går det an å anbefale og ta bare et par trekk heller, det strider mot inngrodde røykevaner og alminnelig selskapelighet. I USA selges mye marihuana til tilfeldig bruk i form av ferdigrullede jointer, og pusherne har funnet en løsning som for dem er både tilfredsstillende og sikkert innbringende: de blander på uamerikansk vis ut pot'en med tobakk så de får en egen kvalitet for de middelaldrende røykerne. Vi får håpe marihuana snart legaliseres i USA så dyrkerne kan gi litt blaffen i at all marihuana skal ha den mest kommersielt gangbare superkvaliteten. Tobakken er jo livsfarlig!
 |
|
Dr Lester Grinspoon |
En annen og bedre nyhet fra USA: Dr. Lester Grinspoon, en av de store forkjemperne for å få aksept for marihuana til medisinsk bruk, har den siste tiden arbeidet med å samle erfaringer og synspunkter om de som vanligvis kalles "rekreasjonelt bruk". Det skal bli ei bok av det, men allerede nå ligger 69 essays på nett for de som tror at hasj bare er et supplement til partydop-pakka. Les om marihuana og musikk, "marihuana og min frykt for døden", "hvordan marihuana ødela livet mitt" og "jeg er en avhengig". Noe for nesten enhver smak!
New York fires up the decaf marijuana, Cannabis News 6. febr. 2002
Lester Grinspoons Marijuana Uses
Da første nummer av På Høy Tid - Magasin for cannabiskultur kom ut for halvannet år siden, var dette svært viktig for norsk legaliseringsbevegelse: endelig hadde man et forum som nådde flere enn de ivrigste nettsurferne. Ambisjonene om kvartalsmessig utgivelse viste seg å være mer enn vanskelig å oppfylle, men nå foreligger i alle fall det tredje nummeret etter atskillig eksperimentering både hva angår form, innhold og redigering.
Nr 1 2002 er det mest omfangsrike hittil, og det trykkteknisk mest profesjonelle. Her finnes atskillig interessant stoff både for røykerne og de mer legaliseringspolitisk interesserte. Men noe av stoffet er litt utdatert. Hverken marihuanamarsjen eller Roskildefestivalen er særlig til nyheter lenger. Men til gjengjeld finnes en perle av en artikkel for de som vil prøve å spise hasj i stedet for å røyke de tobakksblandede revene. Her savnes riktignok et par oppskrifter for de som vil prøve Hanf-Hanz sine teorier, men mens man venter på slike - forhåpentligvis i neste nummer - kan man kose seg med artikkelens kostelige illustrasjoner. Hanf-Hanz er forøvrig bladets dyrkingsekspert, og det er å håpe at de artiklene om slikt fra hans side som er trykt i de to første numrene av På Høy Tid kan få følge av flere seinere.
Mine egne artikler i bladet får andre vurdere (de finnes forresten alle på min nettside), men jeg undrer meg over om en artikkel med tittelen "Er ordet fritt?" ikke er et i enkelte kretser politisk korrekt forsøk på å treske langhalm på politiets sure holdning til Marihuanamarsjen i fjor (og et fordekt innlegg i den interne diskusjonen i Normal), om fluortannpasta er en sak for bladet i det hele tatt og om når man får en redaksjon med såpass rutine at den ikke henger på "haler" av typen "redaksjonen mener" i tide og utide. Og at redaksjonen ikke bare fraskriver seg opphavsrett til eget stoff men også ser ut til å gjøre det samme på bidragsyternes vegne, får vi vel også skrive på den manglende rutinens konto. At man også regelrett har fjernet en opprinnelsesopplysning tyder på at man ikke helt har forstått alvoret i å ha et ryddig forhold til sine skribenter.
Men for all del: 35 kroner er ingen urimelig pris for atskillig både artig og interessant stoff.
"Forbundet Mot Rusgift" er en liten men høylytt sekt med det forsåvidt aktverdige formålet å få særlig studenter og universitetsansatte til å avstå fra bruk av rusmidler. Om de skulle bruke ulovlige sådanne - hva som kalles "narkotika" - skal de politiforfølges og straffes. Motstand mot alle antydninger til legalisering er organisasjonens fremste politiske budskap.
Da en person for en tid siden henvendte seg til organisasjonens studentavdeling med kritikk av FMRs nettside, fikk han følgende svar:
Det eneste skammelige her er din brutalt hensynsløse likegyldighet overfor narkooffrene og deres familier. Du tilhører en stadig mer forblindet gjeng nyttige idioter som løper narkobaronenes ærend i en stupid nihilistisk hedonisme. Faen ta deg og dine likesinnede - dere er en mental kreftsvulst i samfunnet.
Vennlig hilsen
Forbrukerrådet i Oslo og Akershus
Jarle Vinje
Tlf.: 23400650
e-post: fr-osloak@forbrukerradet.no
Og dette tente selvfølgelig legaliseringsbevegelsens kanskje minst lettskremte skribent, Terje Bolling. Forbrukerrådet har selvfølgelig fått så hatten slenger rundt halsen, og Sivilombudsmannen har fått en omfattende klage.
Det er helt klart at Forbrukerrådets navn er blitt grovt misbrukt. Forbrukerrådet finner det passende å true med rettslige skrift overfor Bolling fordi han har brukt logoene deres til å pynte skriveriene sine. Og dagsavisene synes - i ei uke da nettopp ansattes bruk av arbeidsgiveres mailressurser har vært en nyhetssak - at dette er en ikke-sak.
Men om vi ser bort fra Forbrukerrådet: er dette hva man kan vente seg fra landets tilsynelatende mest akademiske "antirus"-organisasjon? Det er ikke lenge siden FMRs leder, Knut T. Reinås, sterkt antydet at legaliseringsbevegelsen hadde "interesser i hasjomsetningen" og derfor i motsetning til FMR ikke kunne presentere "objektiv informasjon" om cannabis. Kan vi tolke slikt på særlig annen måte enn at forbudspolitikkens forkjempere befinner seg på et raskt smeltende isflak?
(Dette er en lett oppgradert gjengivelse av den opprinnelige Razzia Nyhetskommentar som ble publisert i 25 numre fra 2001 til 2005)