 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Nr 17 11. mai 2003 |
| Marihuanakortet ikke høyt nok Det var PÅ HØY TID! Terroristisk "narkokrig" i Thailand Veien til helvete? |
Vilt og verdig
Hampemarsjen i Oslo blåste (seg) ikke bort
Er ikke bønnene blitt hørt?
Det var tilløp til galgenhumor i Oslo-legalistenes hovedkvarter på Hjelmsgata da lørdag 3. mai ikke så ut til å kunne by på annet enn guffen temperatur og nesten vannrett sludd. Dagsavisen hadde meldt at 30.000 britiske hasjrøykere tar døden av sin last hvert år, og ville denne pesten snart nå oss også? Dagsavisen ble nedstemt etter et kort ordskifte. Største helsefaren ved å være hasjrøyker var å delta i Marihuanamarsjen! Sånn var det. Mange andre organisasjoner ville tenkt avlysning, men jeg tror rett og slett ikke aktivistene på Hjelmsgata kom så langt som til å vurdere dette engang. De var altfor opptatt med sitt. Vi som var innom huset av mer tilfeldige grunner fikk tida til å gå med å høre på veteraner som fortalte om sine første rever ("..og da fikk jeg svar på spørsmål jeg ikke hadde"), og med luftig prat om planer og planter og sånn litt av hvert. Og så lysnet det akkurat såpass utenfor at det gikk an å ta turen ned til Youngstorget uten større skadevirkninger.
 |
|
En av de virkelig trofaste aktivistene, NORMAL-styrets som vanlig syklende sekretær Mariann Bakken (Foto: Gatas Parlament) |
Vakthold var ikke særlig etterspurt
Selv var jeg fjernrekruttert som "vakt" i år. Jeg vet ikke riktig hva som var ventet av en sådan vakt, men jeg vendte i alle fall hampetrøya jeg hadde fått for innsatsen bak-fram så potbladet kunne sees om jeg gikk med åpen jakke, og ruslet rundt for å holde ro og orden. Som om det var nødvendig. Jeg vet ikke om det var helt etter arrangørenes anbefaling, men jeg minnet et par røykerlag under paraplyene om at det kunne lønne seg å holde litt utkikk, og måtte høflig avvise noen som lurte på om jeg visste om noe til salgs. Ellers var det ikke annet å se enn fredelige og litt forblåste mennesker. Litt mer rasta enn gjennomsnittet i bygatene, men det var vanskelig å finne det fysiske og mentale forfallet som ifølge myndighetene henger over denne hasjisjen som en ond ånd.
Man lærer..
NORMAL-aktivistene hadde tydeligvis stått på i år, og fått opp både musikk fra plakatbehengt bil og ei salgsbod hvor jointene lyste med sitt sørgelige fravær. Thomas Heiersted kom som vanlig med optimistiske og kampglade meldinger, det kom appeller om å melde seg til aktiv tjeneste ved cannabisfronten og en fyr med krone på hue dro et kanskje litt komplisert budskap til morskap for de som klarte å følge med i svingene.
 |
|
Elvy Musikka - dagens solstråle. (Foto: Gatas Parlament) |
Elvy
Men ingen lyste opp som Elvy Musikka. Hennes budskap var glassklart : - marihuana kan hjelpe mange syke mennesker. At disse blir hindret i bruken av sin medisin er galt. Det er grusomt! Elvy selv er én av en håndfull mennesker i USA som får lovlig marihuana etter godkjennelse av de føderale myndighetene. Elvy har grønn stær. Marihuana holder utviklingen av sykdommen tilbake, den gjør at Elvy fremdeles kan se. Som hun sier i et intervju med hampebladet På Høy Tid: "På grunn av marihuana har jeg fremdeles mulighet til å se stjernene, og jeg ser klart hvor vakkert Norge og Skandinavia er! Hver gang jeg ser meg rundt må jeg bare si -Thank you - thank you God for the cannabis, thank you for the gift of sight, just thank you!" Den værbitte skaren på torget satte tydeligvis stor pris på denne solstrålen fra den amerikanske kampen for medisinsk marihuana og hennes sterke og personlige meldinger.
Togsurfing og telleforsøk
Det var ikke så mye røyking i toget i år, da det var litt vanskelig å få fyr i blåsten. Nytt av året var togsurfing. Man starter forrest i toget, hopper av i ei lun sidegate, drar to trekk hver og hopper på bakerst i toget. Artig. Ellers hadde jeg planer om å telle deltakerne i år. Det gikk ikke så bra først, da jeg rotet meg inn i demo'en her og der for å finne ut hvor mange deltakere det var pr meter. En intellektuell utfordring! Rett etter en slik studie og et vilt regneforsøk som ga to tusen deltakere, traff jeg to ivrige registratorer fra Hovedkvarteret. Den ene mente det var 3-400 deltakere, men etter en kort diskusjon med sin medarbeider svingte tallet opp til det dobbelte - eller noe slikt. Og det hadde ikke vært for hardt tatt i. Marihuanamarsjistene søkte varme ved nærhet og gikk svært tett, men demonstrasjonen breiet seg likevel godt innpå fortauene enkelte steder nedover i sentrum. Der var det også mulig å få se dette hasj-spetakkelet i sin helhet, og litt oppskritting og hoderegning ga omtrent tusen deltakere. Været tatt i betraktning en overraskende stor oppslutning, men arrangørene ble litt straffet ved en altfor stor virtuell tilbakegang i forhold til fjoråret, siden antallet da ganske sikkert ble vurdert atskillig for høyt.
Deltakerne så ikke ut til å være skuffet over hverken antall eller noe annet. Det måtte i så fall være at det ikke fantes en plen det gikk an å sitte på etter utagerende og til tider vill roping av mer eller mindre velformede slagord. NORMAL hadde på forhånd gjort om på planene om å sneie oppom Slottsparken av hensyn til foreldre til noen av de tallrike som gjennom gjennom tiden har gått til grunne i hard narkotikabruk i Oslo. En hensynsfull gest, og kanskje får vi en dag lovlig hasj slik at færre ungdommer kan komme i kontakt med heroin og kriminalitet via sin ferdsel i hasjkretser med hullete grenser til slike miljøer.
Ikke velsignet?
Pastor Tarjei Straume fra Futurum menighet hadde lovt oss å velsigne marsjen, men tolket snødrevet i Groruddalen slik at maktene var mot oss. Men Herren velsigner den som velsigner seg sjøl, og vi stolte på det indre lys og godt med klær, så marihuanamarsjen ble nå likevel en velsignet tilstelning for fredelig sameksistens mellom alle cannabiskulturens mer eller mindre forenlige fløyer. Her var som vanlig både hiphop'erne og de gamle hippiehøvdinger tilstede sammen med kriminalreformatorer, utålmodige ungdommer som ikke kunne vente et øyeblikk på fri hasj, og så selvfølgelig de individuelle aksjonister. Som for eksempel en hampebonde in spe fra Romerikskanten som kanskje kunne ha studert selvbeherskelsens kunst - men skal ha poeng for innsats, en kar på uklar kurs som forbitret og ute av stand til å få tent medbrakt joint forlangte at all dop måtte bli lovlig og et par Seriøse Revolusjonære med alvorlige flagg og dypt filosofisk oppsyn. Noen motdemonstranter kunne jeg ikke se, men disse hadde kanskje fått troen på sitt eget budskap etter å ha klistret de etterhvert velkjente "avlyst"-lappene over NORMALs plakater.
 |
 |
|
Optimismen rådet i forbudsleiren (Foto: Indymedia) |
Arbeidsmiljøloven er blitt utvidet slik at Oslo-journalistene ikke skal bli våte på beina ved å gå utendørs på ekle dager. |
Slappe journalister
Om deltakerne i årets marsj i Oslo var ved godt mot, ser det ut som om den dypeste depresjon må ha grepet hovedstadens aviser. Alle steder gjentas NTBs dystre skriveri om hvor labert og beskjedent det hele var. I Dagbladets papirutgave finnes bare et lite bilde av en original røyker - i London!
Presseomtale:
Rolig hasjmarsj, Adresseavisen 3. mai 2003
Hasjmarsj vekker harme, Aftenposten 2. mai 2003
150 gikk i hasjtog, Rogalands Avis 5. mai 2003
Flere hundre i hasj-marsj, Bergensavisen 4. mai 2003
Razzias forhåndsomtale av marihuanamarsjen 15. april 2003
Årets Marihuanamarsj er den femte i rekken i Oslo og den andre i Trondheim. Og i år marsjeres det også i Stavanger og Bergen. Ellers i verden blir det demonstrasjoner i over 200 byer. Så hvorfor?
Fra begynnelsen av var det meningen at "The Million Marijuana March" skulle være en samling av alle krefter og organisasjoner som ville ha lovlig cannabis, en dag da all krangel og uenighet i denne temmelig sammensatte opposisjonen skulle legges til side. Og slik blir det vel etterhvert også. I Norge har i alle fall legalistene klart å få med både "motkulturister" og litt mer konvensjonelt innstilte personer og organisasjoner på tilstelninger som er blitt litt større fra år til år. Og dette har skjedd i en periode da cannabislegalisering har gjort stort framskritt internasjonalt samtidig som det har vært en markert bevegelse bort fra tradisjonell forbudstankegang i norsk rusmiddelpolitisk debatt. Men om ikke grunnfjellet i legaliseringsbevegelsen - hasjrøykerne i de hundre tusen hjem - skal bli utmanøvrert av politikerne, må vi ut på gata og si klart fra: vi er ikke ute etter "lettelser" i form av bøtesystemer eller av dårlig statsimportert hasj på apotekene. Vi vil ha lovlig hasj! Vi vil kunne røyke lovlig, kjøpe lovlig og dyrke lovlig! Det er dette Marihuanamarsjen dreier seg om. Og det er derfor ikke bare aktivister og politikere må stille opp i Marihuanamarsjen, men også du som er en vanlig hasjrøyker som rett og slett er lei av å måtte gå rundt som en skjult kriminell bør ut på gata en tur. En dag i året er det "lov" å være hasjrøyker - når vi demonstrerer for at det skal være lovlig alle dager.
Det lange slaget om Slottsparken.
I Oslo søkte NORMAL i år pent slottsadministrasjonen om å få avslutte marsjen i Slottsparken, og foreløpig er dette det eneste ved arrangementet som har interessert avisene. Mange kan vel i dag lure litt på hvorfor akkurat Slottsparken i Oslo skal være så viktig. Slottsparken var imidlertid i sin tid en samlingsplass for byens hasjrøykere, men ble ødelagt dels ved fulle folk som provoserte slottsadministrasjonen og dels av politiet som i sine "opprydningsaksjoner" nede i sentrum greide å jage pulverbrukerne nettopp opp i Slottsparken. Sammen med den tids propaganda - som i stor grad gikk ut på at "all narkotika er like ille" - medvirket dette til en tragedie. Hundrevis havnet etterhvert på heroin eller i amfetamin-land, og det finnes knapt nok noen av de hasjrøykere som satte sine første frikespor i Slottsparken som ikke hadde venner som omkom i overdoser og elendighet. Så man skal vise ørlite andakt når årets marihuanamarsj går gjennom Slottsparken: den er et symbol ikke bare på de lykkelige dager da man kunne få en fyrstikkeske full av hasj for en hundrings, men også på en totalt forfeilet og tragisk rusmiddelpolitikk. I over tredve år har vi tålt denne politikken...
Hasj-demonstranter får gå i Slottsparken, p4 15. april 2003 (I fjor tok en person fram en kniv for å kutte ned en motdemonstrantplakat. Marthe Grindaker i Juvente spinner videre på denne historien.)
Hasjdemonstranter får marsjere gjennom Slottsparken, Aftenposten 15. april 2003
 |
|
Britisk professor har funnet forklaringen på hvorfor julenissen ikke har vært sett der i landet på lenge. (Siste nytt for godtroende) |
Dramatisk massedød blant britiske hasjrøykere?
(- og ikke står det bra til i Norge heller)
Dagsavisen hilste årets "Marihuanamarsj" med en melding om at "forskere" har funnet ut at "det narkotiske stoffet" hasj tar 30.000 liv i året bare i Storbritannia. Og så viser det seg å være et tidsskrift som også tidligere har resirkulert gamle avisender. Slike blir tydeligvis brakt til nytt liv ved at en professor stiller seg bak. Meldingen tar ikke hensyn til bruksmønstre, at det ikke har vært mulig å påvise at marihuana faktisk fører til de fatale konsekvenser som snusfornuftige utlegninger om "tjære" i hasj o.l. skulle tilsi. Man tar rett og slett ikke hensyn til at det man skriver om ikke skjer. Men Dagsavisens journalist vil uten tvil mene at dette rett og slett er en "nyhet", og at man ikke kan skrive om alt på én gang osv. At man derved fraskriver seg ansvaret for hva man skriver, bekymrer bare sjelden. Nå blir riktignok inntrykket noe dempet når man gjengir den hasjparanoide professors synspunkter:
" - Selv om tallet på døde av cannabisrøyking bare er en brøkdel av de 30.000 vi tror er tilfelle, kan slik røyking likevel beskrives som en alvorlig helserisiko. Dersom vi også legger til den antakelige mentale helseeffekten til fysiske sykdommer og for tidlig død, så kan vi rett og slett ikke ignorere de potensielle effektene av cannabis..." (kursivering her)
Overskriften til Dagsavisens artikkel kunne altså vært "Britisk forsker fantaserer om hasjdød". Men det passer nok ikke inn i dagens tabloide konjunktur.
 |
|
"I was here, Slakke ungdommer vil ikke gi slipp på reven - og da skal de heller ikke slippes fri fra behandlingsapparatet! |
Heller ikke i Norge står det så bra til med hasjrøykerne. Selv om de ikke dør som fluer som i Storbritannia, viser hasjen seg å være verre å bli kvitt enn heroin og sånt noe. I alle fall i Stavanger hvor Dagbladet melder at man har måttet begynne med "Hasjkurs for unge" (også noe til overskrift...). Ungdommer som har klart å slutte med "sterke stoffer" vil rett og slett ikke kutte hasjen. Ungdommene sier at de må røyke hasj for å finne roen, men kursarrangørene klager over at de blir altfor rolige og ikke kommer opp om morran, de jobber ikke og blir sosialklienter. Kan dette ha noe å gjøre med hvordan reaksjonene er mot nybehandlede narkomane når de skal ut i samfunnet igjen? Har det noe å gjøre med at de har vært gjennom behandling for heroinavhengighet hvor det er obligatorisk pensum at man er avhengig og må være avholdende fra all "narkotika" resten av livet ellers går det rett i dass? Har det noe å gjøre med ettervern og allmenn psykiatrisk hjelp til ungdommer? Og har det noe å gjøre med at Dagbladet gjengir kursledernes egen tolkning av hasjbruken og brukerne?
Det er klart at det finnes ungdommer som begynner med rusmidler altfor tidlig. Mange burde ha ventet til de har opparbeidet større selvkontroll og selvinnsikt. Endel bør ikke begynne i det hele tatt. Det trengs atskillig opplysning på dette området. Men tilvent hasjbruk er nå engang tidvis vanskelig å komme ut av framfor alt av livsstils- og miljøgrunner. Å indoktrinere ungdommer at de er "avhengige" gjør bare saken verre, det er å styrke nettopp den selvforståelsen som gjør det vanskelig for dem å stå imot samfunnets reaksjoner. Men du verden for en oppblomstring det kan bli i kursindustrien om man får alle til å tro på dette.
Hasj farligere enn antatt, Dagsavisen 3. mai 2003John A Henry: Comparing cannabis with tobacco, British Medical Journal 3. mai 2003
British Medical Journal Publishes Junk Science Editorial. Drug Policy Alliance 6. mai 2003
Cannabis "Could Kill 30.000 a Year", Cannabis News 1. mai 2003
Hasjkurs for unge, Dagbladet 9. mai 2003
Etter at Geir Hårstad for annen gang ble arrestert for drap i fjor - denne gangen på sin stedatter - slo noen aviser opp at han "Drepte i narkorus" o.l. Bakgrunnen var at han hadde opplyst at han hadde røyka marihuana forut for drapet. At han også hadde studert særskilt groteske drap på Internett samme kveld, hadde drukket alkohol, hadde drept også før etter sannsynligvis å ha blitt nektet sex og dessuten har vist hva man gjerne kaller "psykopatiske" trekk kom liksom litt i bakgrunnen en liten stund. Det ble spekulert i om forsvaret skulle satse på marihuanakortet: Hårstad var så mentalt parkert av marihuana at han knapt kunne være ansvarlig for hva han gjorde. En ofte sitert svensk "hasj-spesialist" ble referert, og det er kjent fra USA at tallrike drapsdømte har prøvd seg med denne unnskyldningen før. Løse spekulasjoner om at den vanligvis beroligende cannabis'en kunne "virke omvendt" ved noen tilfeller ble lansert. Men da saken kom til doms, var potrøyken som blåst vekk. Marihuanakortet var ikke høyt nok. Og bra er det. Razzia ble kritisert av både journalister og faktisk også enkelte legalister da jeg påpekte dette i fjor. For det "kan jo hende" at vår kunnskap kan ha huller. Jada, det kan ikke bare hende, det er helt sikkert. Men kunnskap er nå engang noe annet enn anstrengte spekulasjoner.
Fikk lovens strengeste straff, Aftenposten 29. mars 2003
- Tiltalte bør dømmes for uaktsomt drap, Aftenposten 28. mars 2003
Hårstad ble narkomisbruker i fengsel, Adresseavisen 25. mars 2003
Drepte i "sløverus", Adresseavisen 23. oktober 2002
I 1998 eller deromkring kom det ut ei lita blekke kalt På Høy Tid. Utgivere var "Ja til legal cannabis" og hele innholdet kunne fått plass på ei drøy helside i Gateavisa, som også så ut til å være det åndelige forbildet. Passe frika. Men da NORMAL tok tak i ideen - og bladnavnet - utpå høsten 2000, ble det klart at Norge definitivt var infisert med den moderne legaliseringsbevegelsens atskillig mer aggressive ideologi. Her ble man introdusert for cannabismedisin, marihuanamarsj og industrihamp. Og en ABC i både potdyrking og hasjrøyking. Siden har det kommet et par nummere i året, og bladet er blitt en liten suksess.
Siste nummer er en påkostet affære som nesten får tårene fram i øynene på oss som laget nr 1-2000 med "Word" som layout-program og et budsjett på 10.000 kroner. Farger hele veien gjennom, kostbart og tjukt papir og lay-out nesten på høyde med Illustrert Vitenskap og lignende. Tradisjonen beholdes ved at man etter årets marihuanamarsj kan lese reportasje om fjorårets. Redaksjonen har vært opptatt av å gjøre bladet til et "magasin", noe litt lettlest og kjapt og uten altfor mye problematisering, med mye bilder og smånotiser for trikkeleseren. Og sånn sett har man lykkes ikke så verst. Riktignok har det tydeligvis vært en hard kabal å få med mest mulig stoff - noe som har ført til at mye av billedmaterialet opptar lite plass, for å si det sånn - men man er på god vei.
Hva skal vi med På Høy Tid?
Bladet gis ikke ut av noe forlag som kan pøse på med annonsering, innkjøpt stoff og bilder, salg i Narvesen og obligatorisk dekning på avisenes kultursider. På Høy Tid er meg bekjent aldri blitt nevnt i noen norsk avis og Narvesen vil ha minst mulig å gjøre med sånne hasjere. Så bladet er et tungt prosjekt for NORMAL, og sluker store deler av organisasjonens arbeidskraft. Salget foregår stort sett gjennom pipe- og hampebransjens småbutikker i noen byer og litt løssalg ved passende arrangementer. Likevel et anstendig opplag, faktisk på høyde med hva man helt i begynnelsen satte som betingelse for å fortsette utgivelsen. Men altså: hva skal vi med det? Vi har flere atskillig mer proffe engelskspråklige magasiner, som High Times i USA og Cannabis Culture i Canada, og for de mer nasjonalsinnede finnes jo Internett...
 |
|
Cannabiskulturens helter og heltinner får bred plass i På Høy Tid |
Jeg tror På Høy Tid først og fremst har en misjon ved å gi et uttrykk for hva man gjerne kaller "cannabiskulturen", en sammensatt eller muligens sammenrasket "bevegelse" bestående av mer eller mindre sindige bønder, rabiate og uforsonlige hasjrøykere, bekymrede og følelsesfulle medisininteresserte, høylærde sosialreformatorer, smådistré hippiepensjonister, uskikkelige hiphop-ungdommer og ganjadyrkere med utpreget kriminell innstilling. Eller prøver på det. For like sikkert som alle disse gruppene vil kunne finne noe av interesse i På Høy Tid, vil de helt sikkert finne noe å klage over. Selv synes jeg innholdet - og innstillingen til redaksjonen - kan bli litt vel hei & hopp, fyr opp. Men så finner jeg en artikkel som prøver å dempe den mest usaklige hallelujapropagandaen for industrihampdyrking, et livgivende intervju med Elvy Musikka og ..hrmm.. min egen artikkel om hasj for de som måtte ha lurt på hva dét er for noe, og det går opp for meg at det litt sjølskrytende og ikke så lite skolestil-pregede inntrykket man kan ha fått av de par forrige numrene er blitt atskillig dempet. På Høy Tid er rett og slett blitt bedre!
Det er én gruppe som i særlig grad får oppmerksomhet i cannabis-magasiner, og det er "hjemmedyrkerne". De er på en måte hamperørslas stort sett ukjente helter. De trosser forbudet og de gir oss, riktignok fremdeles altfor lite, pot til pipa. Og det i en kvalitet som ofte setter marokk'en og den stadig mer karakterløse pakistaner'n helt i skyggen. På Høy Tid har hatt dyrking på programmet fra starten, og denne gangen slår man til med nesten 10 sider allsidig gartnerstoff, blant annet ved ingen ringere enn Panurg Amanita Charastre. Meget prisverdig og matnyttig.
 |
|
Razzias annonsepris "Hederlig Omtale" går denne gangen til nystartede headshop.no. En virkelig ..øh..potent bong. Hampehandler'n vår i Akersgata lanserer samtidig nettbutikken growshop.no - for de som vil ha utstyr til innendørs tomatdyrking. |
Jeg har lyst til å trekke oppmerksomheten mot noe som sjelden omtales når man skriver om blader, nemlig annonsene. Denne gangen har annonsene fått en profesjonell grafisk behandling, og er en fryd for øyet. Og de viser at vår egen lille forretningsbransje er villig til å satse. Riktignok har de egeninteresser - ikke noe sted vil de kunne nå rett fram til potensielle kunder på en bedre måte - men bladet hadde aldri kunnet få en så tiltalende form uten disse kremmerne som til daglig er opptatt av å pushe piper, vekter, hampetrøyer, utstyr for innendørs tomatdyrking og denslags. Jeg vil til og med dele ut en Hederlig Omtale til nystartede headshop.no, cyberbutikk med jordisk base i Akersgt 2 i Oslo. Annonsen "Utstyret for den kresne" som innleder bladet denne gangen, er På Høy Tids første oppmerksomhet til de litt slemme piker. Vel blåst!
På Høy Tid er "medlemsblad" for NORMAL. Jeg har vært mot dette "konseptet" fra starten av, og er det ikke mindre nå. Dette både fordi det gir en litt innestengt og klam atmosfære i bladet, og fordi leserkretsen helt klart stort sett består av folk som ikke er mye interessert i menighetsnytt. I siste numret ser det ut som om redaksjonen er blitt litt enig med meg, men rimelig nok uten å si noe særlig om akkurat dét. Men man kan ha gått litt for langt. Omtale av NORMALs aksjon til støtte for den rettsforfulgte amerikanske dyrkerguruen Ed Rosenthal for noen måneder siden burde man selvfølgelig ha hatt med, muligens til fortrengsel for en ikke lenger veldig interessant beretning om fjorårets marihuanamarsj og den problemfylte festen på lokalet etterpå. Det burde også vært mulig å abonnere på bladet uten å melde seg inn i NORMAL.
Men om På Høy Tid skal bli tatt alvorlig av oss hengivne legaliseringsteoretikere, må man snart sette "dekriminaliserings"-ideologien på plass. NORMAL kommer stadig med jublende meldinger om "legalisering" alle steder i verden, mens det som stort sett skjer er at cannabis blir "litt mindre forbudt". Nå meldes det imidlertid fra reiret på Hjelmsgata at neste nummer er under ivrig forberedelse, så denne fæle Hoftvedt'en får vel sende inn et alvorlig forsøk på å lage bøljer i andedammen. Følg med.
På Høy Tid nr 1 2003 er på 52 sider og koster 35 kroner, begge deler for lite.
 |
|
"The bond of love has kept the Kingdom intact" heter det i turistreklamen. Kjærligheten flommet sikkert fritt da politiet leverte titusenvis av fengslede og et par tusen myrdede narkomane som gave til kongen. |
Ideen om det narkofrie samfunnet er en luftig drøm i de demokratiske land, men mange andre steder gjør man mer konkrete forsøk på å leve opp til idealene. I Kina henrettes stadig vekk dømte i narkosaker, i Nord-Korea er dødsstraff en realitet, formodentlig for å gi inntrykk av å ta et skritt ut av "ondskapens akse" (samtidig med at regimet blir tatt på fersken i egen heroinsmugling til Australia), men den mest resolutte hengivenhet til den USA-ledede "War on drugs" fant man i vår i Thailand. Der har man ikke bare sperret inne titusenvis av avhengige i de lokale rottehøl man kaller fengsler, men mangfoldige hundre er rett og slett blitt myrdet. Amnesty er bekymret, men sjansen for at dette blir noen stor sak er liten ettersom det kun dreier seg om "kriminelle". I Norge har det så vidt vites overhodet ikke blitt nevnt noe om saken. Den passer vel dårlig inn i bildet av "narkokrigen" som en kampanje av lokalt bekymrede bestemødre som er redde for barnebarna sine.
The Killing Season, Cannabis News 3. mars 2003
Peter Webster: Thais blame police for deadly war on drugs, Drugnews 9. april 2003
Vi er blitt vant til å høre om "liberalisering" av rusmiddel-lovgivningen i endel land de siste årene, men nå ser det ut som om politikere i noen av de samme landene har fått kalde føtter. I Canada vakler liberalerne overfor et aggressivt amerikansk press, i Nederland prøver den sittende regjering seg med å bygge ned coffee-shop-nettet og i Danmark vil regjeringen tekkes sitt mer besteborgerlige velgergrunnlag ved å nedlegge fristaden Christiania for å få plass til et prydelig bo-område for hovedstadens noe bedre bemidlede borgere. I Oslo skal byens mest nedkjørte narkomane jages vekk fra "Plata" og inn i omgivelser hvor de er lettere å kontrollere. Alle disse tiltakene har den lett forutsigbare konsekvensen at omsetningen av ulovlige rusmidler spres til mangfoldige mer skjulte miljøer antakelig med større spredningseffekt enn noen gang før.
Det ville være tragisk om Christiania ble nedlagt og det ville være tragisk om planene om friere forhold for cannabisfolket i Canada blir tynnet ut til en slags symbolsk gest. Men allerede nå ser vi at disse midlertidige seirene for forbudstankegangen også fører til en fornyet diskusjon om og interesse for legalisering av cannabis og radikale reformer hva angår andre ulovlige rusmidler.
Imidlertid ser det også ut som om motstanden mot "The War on Drugs" er svært splittet og preget av ideologiske og andre særinteresser. I Norge kommer det meldinger fra Justisdepartementet om at politiet ikke skal fly beina av seg for å beslaglegge brukerdoser, mens politiet mange steder ser ut til å ha en spesiell glede i akkurat dét. Mange cannabis-legalister vil ha full frihet for "sitt eget" rusmiddel mens de ikke vil høre et ord om at også andre deler av rusmiddelpolitikken kan være ravgal. Noen "liberalister" er blitt så beruset av troen på at det frie marked vil ordne alt om det bare blir fritt nok at de i farten tror at politikken er et fritt marked som best passer seg selv. Noen vil ha cannabis solgt mellom gulerøtter og tomater på supermarkedene, mens andre vil at det skal selges i tungt avgiftsbelagt form og under strengt vakthold på apotek eller vinmonopol.
Razzia er fra tid til annen blitt kritisert for å stå for "sniklegalisering av heroin" under dekke av cannabispropaganda. Derfor en liten avklaring for de som måtte ha fått et slikt inntrykk:
 |
|
Hvor blind skal fru Justitia kunne være? |
Grunnholdningen her på sida hva angår cannabis er at hasj og pot skal kunne produseres, omsettes og brukes kun med de begrensninger som er nødvendige for å begrense tilgjengeligheten for unger. Cannabis er ikke et dødelig stoff man trenger å avgiftsbelegge for å hindre bruk av andre enn de med god inntekt, og om lovliggjøring ("legalisering") skulle bli fulgt av tunge avgifter eller andre begrensninger vil man bare opprettholde det kriminelle systemet som i dag styrer det hele.
Knarkere modne for gamlehjem, Adresseavisen 14. april 2003
Narko vår største trussel, Adresseavisen 10. april 2003
Plata-aksjon skaper trøbbel for butikkene, Aftenposten 24. april 2003
Fast front mot narkotikabruk, Drammens Tidende, lederart. 21. april 2003
Sosialministeren avviser legalisering av narkotika, Aftenposten 21. april 2003
Etterlyser kunnskap hos foreldre, Rana Blad 9. mai 2003
Øyvind Berg Veien til helvete, Samtiden nr 2 2003
Dag Kullerud: Normaliseringen, Dagbladet 11. mai 2003
(Dette er en lett oppgradert gjengivelse av den opprinnelige Razzia Nyhetskommentar som ble publisert i 25 numre fra 2001 til 2005)